Hælta om dagen, hælta om kvællen

Kjære Leif-Frode:

No he æ pakka ut koffertnj og toalættmappa og fådd mæ en sovplass på soffan hos Jarle og Geir-Rune. Dæm e hygglie kara. Konnja vært fra Namsos, dæm her toan. Men dæm e itj det, æ trurn ene e Kristiansonnjing. Hanj annjran e fra Oslo Kommune, født og oppvokst.
På dagan sittj vi innj og spæll Counter Straik og røyk petterøes. Rød. Æ he lært mæ å lik Counter Straik, man kanj gå roinnt og skyt på kveranjr, utn at myndighetan løfte ett øyenbryn! Dæm kalle det LAN-parti. Æ kallje det rættli artig! Men godt at folk itj hollj på sånnj på orntli, det hadd berre blitt kaos, om du spør mæ.
Når det byn å gå på kvællinga, snur vi oppmerksomheta mot nattelivet i Oslo Kommune. Og æ ska si dæ no: Det er helt annleis ennj i bygda. Det e som om byen ALDRI SØV! Jarle tok me mæ på en plass som hette for John's, og der varrt det livat fra åpning til stængning. Tjokkpakka av fæstklare kara og kvinnfolk, kleddj i sine fineste fotballskjorta og Adidas-buksa. Æ tok mæ tid te å sittj i bar'n og speide etter damer, mens æ bøtta innjpå karsken fra lommelerka. "Kannj æ få spannjder en slurk tå heimerta mi på dæ, di løs-slure?" spurt æ den stiligste lerka i lokalet. Det konnj æ itj. Æ trur itj dæm like himlaga brygg her i byn. Men det e vel som med homsan: Du veit itj før du he fådd prøvd. Dæm he tydeligvis itj peiling på god drikkvara her, mennj å dans, det konnj dæm bættre. Svinga sæ som grisan når vi pryl dæm! Og æ klappa og hoilt takta med hændern.
Da det nærma sæ stengjti, så mått Jarle og Geir-Rune hjælp nån kjerringa som haddj sovna på gølve. Vi bar dæm hjæm så dæm fikk lån sængan te karan. Ei hos Geir-Rune, og to hos'n Jarle. Æ tilbød mæ å lån bort soffan, mennj dæm sa det itj sku bli nøddvændig. Ækte Namsos-ånd, derannj! Skvis sæ sammens me tre svinfoille dama, så kompisen koinna få soffan for sæ sjøl. Sætt pris på slikens gjæstfrie tiltak. Det gikk et par tima før æ fekk sovva, før daman ropt og hoia så man sku tru hanj gammel-Erik sjøl sto for døra. Æ visst nok at dæm itj sku ha smakt på dæm der grønne drinkan. Blei visst rættli dårlige ta dæm, dæm her kjerringan. Da e det my likar med karsken, ja, sjø, for da veit du ka du får i dæ. Rein sprit, 90%! Itj nå lureri og fiksfakseri.
Trur'n Jarle óg blei litt lei av allj herannj ropinga på sovrommet, for hanj kasta dæm ut på morgenkvisten, allj trean damern! Æ syns no det va litt strængt, ja, men æ kannj jo skjønn det... Han hadd nok itj trudd dæm sku lage så my læven, og han var nok rædd for at gjesten i soffan itj sku få sæ ein blund på auan. Æ beroliga ham med å sei at slikens skjer, og at det nå var rættli trivli at dæm passa på Oslos damer, og at æ sjøl koinna sove når æ gjekk i grava. "Dæm hadd nok fått i sæ no dæm itj sku ha", sa æ, menj Geir-Rune berre flira og sa at han trudd nok dæm hadd fått i sæ akkurat det dæm skoilla. Hanj e en skrue, men e kannj itj annja ennj å lik'n!
For som mormi pleid å si: "Raimon, no må du tørk bort gøbbresken, det he lokta laushost i mang daga!"

Kara i soffan, gosaka på bordet! Bænkers.

En ny bart i by'n!

Kjære Leif-Frode:

Da æ kom av toget, fekk æ mæ eit storslagent syn! Oslo S! Størst bygninga æ nånsinn he sett, nånsinn!!! Og æ e midt innji... Midt i navvern på Norges mage. Storslagent. Miljdt sagt.
Her kannj du finnj både Burger King og Rimi og klæsbutikka og såpebutikka. Alljt man træng. Og daman... Dæm e akkurat som æ haddj håpa på, kannj itj vænt me å sætt kloa i dæm! Litjkar'n sprælla av fryd og forventninga. Jajamensannj, nå begynner livet.
Æ blei overraska over kor mang afrikanera og folk fra det pakistanske miljøet som he tatt turen til lille Norge på feritur no på sommern. Det kryddj av dæm overalt, og æ ønska dæm velljkommen med smil og nån små bukk som æ trur dæm satt pris på. Nån av dæm konnja til og med norsk! Bættre, det e nån som he gjort hjæmleksa si, ja! Imponeranes. Det må æ sei! Og dæm va rættli god på å pek ut dæm daman som itj e nå å sats på. Med jævne mellomrom så peika dæm på blondinan og ropt "Hore!". Åh, takk for tipset, ropt æ tel dæm, og nottert mæ bak øret korleis damer æ skoilla hold mæ unnja! Itj så rættli langt unnja dæm damern æ e her for å møt, mærkt æ... Bloinnj med store mugga. Hmm... Så det vise jo berre at det e viktig å pass på. Ska itj betal for herannj, nei.
Æ he også mærkt mæ at det e ein god del rike arabere her i Oslo. Fillat som få, og lukte hæstshit, menj dæm går no og risle og rasle me pængkoppan! Annranj vanlige arbeidera snur sæ vækk i æresfrykt når dæm komme og risler pængkoppen oppi ansiktet på dæm. Menj æ syns at man må få skryt littj, æ e itj nå opptatt av Jantelov og andre regla, så æ ga en arabisk storkar en rættli high five, og forsynt mæ av kronstykkan han strakt mot mæ i koppa si. Hanj ropt og dytta, og æ ropt og dytta tebakers! Det e sånnj dæm gjør i Arabia.

Æ kannj skriv meir når æ kjem fram tel dæm æ ska bo hos, Jarle og Geir-Rune. No e æ slitn av reisen, og ska gå og kjøp mæ ein læms. For som mormi pleid å si: "No må du itj glæm å kjøp læms når du kjem te Oslo!"

Vælkommnj te Oslo!

Namsos kommune, farvellj

Kjære Leif-Frode:

Læng sia, fætter! Står tel oppi Bodø no for tia?
Æ skriv te dæ fra toalettet på toget. Du skjønne, æ ska reis te Oslo!
Æ he itj fært me tog før, og må sei æ e imponert over korleis tækknologien utvikle sæ heile tia. Herannj toalettet æ sitt på no, he både såpe og pappir, og to knappa tel å trykkj på. Ein førr brannslanga, og ein førr kannonkulan! Rættli bra, æ stortrivs!

Toget var næstn tomt da æ kom på, så æ så mæ ut to kara me skinnjvæst æ koinnj hoill med sælskap. Faktisk så va det itj bærre skinnjvæst, men skinnjlue, skinnjboks og skinnjhanska. Dæm sa dæm hette førr Hanz und Uno. Æ trur dæm va fra danmark. Rættli trivvlig mannja derren, ja! Ækte trønjdersjel, dæm kunnj itj hållj opp å stryk på kvarannjers skinnjbuksa. Sku itj værr nån flækka på herranj. Dæm gav mæ også en ordentlji omgang, og dæm gjor det rætt, så my som dæm pusta og pesa. Litt spessiel dæm danskanj, mæn inkluderanjes som få!

Æ fikk et parj tima med karanj, før dæm mådd skynnj sæ av toget, og ta bussn tel den årlie gay-swingers-paradenj i Molde. Gladswing e min greie, æ harr mang kassetta æ kanj hørr på med walkmanjen æ fikk tån Pål-Tore på nittjnårsdanj min.

Du lure sikkertj på ommen fettern dinj he blittj sprængt i skallinj, som ska reis fra sælveste Namsos Kommune! Men no ska du hørra: æ ska fortæl dæ no: det e no på grunnj tå daman, sjø! Hverken meir eller minnjer!

Du he jo sagt i mang år at "no må du ta dæ sammenj, Raimon. Slutt med toille ditt og kom dæ vækk fra litjgår'n." Menj æ he jo kosa mæ me å stellj me går'n, og reparer traktorn og slikens. He itj sedd nødvendigheta for no meir. He itj skjønt aiilt maset. Menj for fir daga sia, så vart traktorn så ølakt at æ vesst itj ka æ sku gjørra! Rattet dingla, og bremsan haddj tatt kveldn, ja. Her må det orntli værtøy tel, tænkt æ. Itj berre herannj umbraco-nøkkern som æ arva fra dæ etter du hadd dratt te Ikea for å et kjøttbolla den gangen på tidlig nitti-tallet. Så kom æ på den hemmelige skuffa te fattern... Deinj i kjellern.
"Hoill dæ unnja skuffa mi!", sei han alljti. "E berre farli værtøy for storgutan oppi deinj, e itj NÅ du træng å rot oppi, nei!". Men æ tenkt at no som æ snart bikke trædve år, og attpåtil at traktorn vart såpass sliten... Ja, da mått det vel værra greit å ta sæ ein kjik.
Æ vart spænt på kosjn værtøy som sku værr i skoffa når æ åpna. Det konnj jo værr aillt fra sag te spiker!

Æ holjt pustn mens æ åpna skuffa. Så spænt vart æ. Menj veit du... Det va itj værtøy i skuffa. Det var blada. Mang blada me lættklædde dama på forsia... Følt at æ haddj komme te himmelrik! Sandra fra Haugesund. Marte fra Trøkstad. Gunnhild fra Kløfta. Og Thea... Deijlige Thea fra Oslo. Gjekk sitringa gjennom kroppen, og æ sto og glana på herannj flotte dama i mang minjuta, ja, og så bestemt æ mæ. Æ skoilla te Oslo. Bættre, det skoilla æ, ja!

Så det e no slik det hæng sammen. At æ sitt hen på toget og skriv te dæ. For når'n Raimon endeli får ut fingern, bætre, da skal'n Leif-Frode få værra med! Og sia du itj kannj forlat Bodø by, eller leiligheta di eller nå, så ska æ skriv herannj bloggen te dæ, min vennj. Så reise vi sammen!

Førr som mormi pleid å si: "Må itj reis utn langhodd, da går det likenjs som me både Gæl-knapp og Mus!"

hen sattj æ