Kjære Leif-Frode:
No he æ pakka ut koffertnj og toalættmappa og fådd mæ en sovplass på soffan hos Jarle og Geir-Rune. Dæm e hygglie kara. Konnja vært fra Namsos, dæm her toan. Men dæm e itj det, æ trurn ene e Kristiansonnjing. Hanj annjran e fra Oslo Kommune, født og oppvokst.
På dagan sittj vi innj og spæll Counter Straik og røyk petterøes. Rød. Æ he lært mæ å lik Counter Straik, man kanj gå roinnt og skyt på kveranjr, utn at myndighetan løfte ett øyenbryn! Dæm kalle det LAN-parti. Æ kallje det rættli artig! Men godt at folk itj hollj på sånnj på orntli, det hadd berre blitt kaos, om du spør mæ.
Når det byn å gå på kvællinga, snur vi oppmerksomheta mot nattelivet i Oslo Kommune. Og æ ska si dæ no: Det er helt annleis ennj i bygda. Det e som om byen ALDRI SØV! Jarle tok me mæ på en plass som hette for John's, og der varrt det livat fra åpning til stængning. Tjokkpakka av fæstklare kara og kvinnfolk, kleddj i sine fineste fotballskjorta og Adidas-buksa. Æ tok mæ tid te å sittj i bar'n og speide etter damer, mens æ bøtta innjpå karsken fra lommelerka. "Kannj æ få spannjder en slurk tå heimerta mi på dæ, di løs-slure?" spurt æ den stiligste lerka i lokalet. Det konnj æ itj. Æ trur itj dæm like himlaga brygg her i byn. Men det e vel som med homsan: Du veit itj før du he fådd prøvd. Dæm he tydeligvis itj peiling på god drikkvara her, mennj å dans, det konnj dæm bættre. Svinga sæ som grisan når vi pryl dæm! Og æ klappa og hoilt takta med hændern.
Da det nærma sæ stengjti, så mått Jarle og Geir-Rune hjælp nån kjerringa som haddj sovna på gølve. Vi bar dæm hjæm så dæm fikk lån sængan te karan. Ei hos Geir-Rune, og to hos'n Jarle. Æ tilbød mæ å lån bort soffan, mennj dæm sa det itj sku bli nøddvændig. Ækte Namsos-ånd, derannj! Skvis sæ sammens me tre svinfoille dama, så kompisen koinna få soffan for sæ sjøl. Sætt pris på slikens gjæstfrie tiltak. Det gikk et par tima før æ fekk sovva, før daman ropt og hoia så man sku tru hanj gammel-Erik sjøl sto for døra. Æ visst nok at dæm itj sku ha smakt på dæm der grønne drinkan. Blei visst rættli dårlige ta dæm, dæm her kjerringan. Da e det my likar med karsken, ja, sjø, for da veit du ka du får i dæ. Rein sprit, 90%! Itj nå lureri og fiksfakseri.
Trur'n Jarle óg blei litt lei av allj herannj ropinga på sovrommet, for hanj kasta dæm ut på morgenkvisten, allj trean damern! Æ syns no det va litt strængt, ja, men æ kannj jo skjønn det... Han hadd nok itj trudd dæm sku lage så my læven, og han var nok rædd for at gjesten i soffan itj sku få sæ ein blund på auan. Æ beroliga ham med å sei at slikens skjer, og at det nå var rættli trivli at dæm passa på Oslos damer, og at æ sjøl koinna sove når æ gjekk i grava. "Dæm hadd nok fått i sæ no dæm itj sku ha", sa æ, menj Geir-Rune berre flira og sa at han trudd nok dæm hadd fått i sæ akkurat det dæm skoilla. Hanj e en skrue, men e kannj itj annja ennj å lik'n!
For som mormi pleid å si: "Raimon, no må du tørk bort gøbbresken, det he lokta laushost i mang daga!"
Kara i soffan, gosaka på bordet! Bænkers.
På dagan sittj vi innj og spæll Counter Straik og røyk petterøes. Rød. Æ he lært mæ å lik Counter Straik, man kanj gå roinnt og skyt på kveranjr, utn at myndighetan løfte ett øyenbryn! Dæm kalle det LAN-parti. Æ kallje det rættli artig! Men godt at folk itj hollj på sånnj på orntli, det hadd berre blitt kaos, om du spør mæ.
Når det byn å gå på kvællinga, snur vi oppmerksomheta mot nattelivet i Oslo Kommune. Og æ ska si dæ no: Det er helt annleis ennj i bygda. Det e som om byen ALDRI SØV! Jarle tok me mæ på en plass som hette for John's, og der varrt det livat fra åpning til stængning. Tjokkpakka av fæstklare kara og kvinnfolk, kleddj i sine fineste fotballskjorta og Adidas-buksa. Æ tok mæ tid te å sittj i bar'n og speide etter damer, mens æ bøtta innjpå karsken fra lommelerka. "Kannj æ få spannjder en slurk tå heimerta mi på dæ, di løs-slure?" spurt æ den stiligste lerka i lokalet. Det konnj æ itj. Æ trur itj dæm like himlaga brygg her i byn. Men det e vel som med homsan: Du veit itj før du he fådd prøvd. Dæm he tydeligvis itj peiling på god drikkvara her, mennj å dans, det konnj dæm bættre. Svinga sæ som grisan når vi pryl dæm! Og æ klappa og hoilt takta med hændern.
Da det nærma sæ stengjti, så mått Jarle og Geir-Rune hjælp nån kjerringa som haddj sovna på gølve. Vi bar dæm hjæm så dæm fikk lån sængan te karan. Ei hos Geir-Rune, og to hos'n Jarle. Æ tilbød mæ å lån bort soffan, mennj dæm sa det itj sku bli nøddvændig. Ækte Namsos-ånd, derannj! Skvis sæ sammens me tre svinfoille dama, så kompisen koinna få soffan for sæ sjøl. Sætt pris på slikens gjæstfrie tiltak. Det gikk et par tima før æ fekk sovva, før daman ropt og hoia så man sku tru hanj gammel-Erik sjøl sto for døra. Æ visst nok at dæm itj sku ha smakt på dæm der grønne drinkan. Blei visst rættli dårlige ta dæm, dæm her kjerringan. Da e det my likar med karsken, ja, sjø, for da veit du ka du får i dæ. Rein sprit, 90%! Itj nå lureri og fiksfakseri.
Trur'n Jarle óg blei litt lei av allj herannj ropinga på sovrommet, for hanj kasta dæm ut på morgenkvisten, allj trean damern! Æ syns no det va litt strængt, ja, men æ kannj jo skjønn det... Han hadd nok itj trudd dæm sku lage så my læven, og han var nok rædd for at gjesten i soffan itj sku få sæ ein blund på auan. Æ beroliga ham med å sei at slikens skjer, og at det nå var rættli trivli at dæm passa på Oslos damer, og at æ sjøl koinna sove når æ gjekk i grava. "Dæm hadd nok fått i sæ no dæm itj sku ha", sa æ, menj Geir-Rune berre flira og sa at han trudd nok dæm hadd fått i sæ akkurat det dæm skoilla. Hanj e en skrue, men e kannj itj annja ennj å lik'n!
For som mormi pleid å si: "Raimon, no må du tørk bort gøbbresken, det he lokta laushost i mang daga!"
Kara i soffan, gosaka på bordet! Bænkers.